Ecclesiastes (A Vernal Catnap) Songtext
von Ulver

Forgjeves sier Forkynderen, forgjeves og forgjengelig
Alt er forgjeves
Hva har mennesket igjen for sitt strev?
For alt å streve med under solen?
Slekter går, og slekter kommer men, jorda er alltid den samme

Solen går opp, og solen går ned
Så lengter den tilbake til stedet da den går opp
Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord
Mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen

Alle elver renner ut I havet, men havet blir ikke fullt
Dit elvene før har rent, fortsetter de å renne

Alle ting går sin strevsomme gang
Menneskets ord strekker ikke til
Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre


Det som har skjedd skal atter skje
Og det som ble gjort skal gjøres på nytt
Intet er nytt under solen
Blir det sagt om noe, se, dette er nytt
Har det likevel hendt i tidligere tider lenge før oss
Ingen minnes det som før har hendt
Og det som skal komme vil heller ingen minnes I slektene som følger

To every thing there is a season
And a time to every purpose under the heaven
A time to be born, and a time to die
A time to plant, and a time to pluck up that which is planted
A time to kill, and a time to heal
A time to break down, and a time to build up
A time to weep, and a time to laugh
A time to mourn, and a time to dance
A time to cast away stones, and a time to gather stones together
A time to embrace, and a time to refrain from embracing
A time to get, and a time to lose
A time to keep, and a time to cast away
A time to rend, and a time to sew
A time to keep silence, and a time to speak
A time to love, and a time to hate
A time of war, and a time of peace