Da tåken lettet Songtext
von Ole Paus

Da tåken lettet, stirret alle omkring seg
Og så på hverandre for første gang
De så de var mindre enn fjellet de kom fra
Og havet jog mot dem med fingre av tang

De plantet et tre, for de tilhørte jorden
Selv om høsten var nær og solen var lav
De sådde i kulde og lovpriste regnet
Som falt i en grøft og ble spilt i et hav


Vinteren kommer, sa en mann til en kvinne
Min hud er for tynn, min hoste er hvit
Jeg har vandret et liv for å finne et opphav
Et liv underveis har brakt meg hit

De fant seg en gud, bygget et tempel
Diktet en frelse og fryktet en dom
De drømte en hyrde som skulle lede dem
Trygt inn til tåkene hvorfra de kom

Folk stimlet sammen i grupper på stranden
Ingen vei gikk tilbake, ingen vei førte bort
Og skyene hang som et gitter på himmelen
Fuglene tidde og vannet ble sort


Men rop driver bort, kloder går under
Og langt underveis fra hørte de sang
De så de var mindre enn fjellet de kom fra
Og havet jog mot dem med fingre av tang