Sykkeltur Songtext
von Fabel

Eg og du sykla med ei støvete sol himmelen hengde i håret ditt tjukt.
Vi surra som humlene i blomster og bol og sansane dirra av sommar og av flukt.
Du har korga på styret der e alt vi må ha det rumla i magen og klirra i glas.
Vi sykla mot stranda, havet dønna et ja!
Og åpna lugaren te et salt og vått kalas.
Sykkeltur i tankefrie svev bakkane mot oss e slett ikkje strev og hjertet e ankra med ballonga og lyst og smilet ditt snor seg som fjord og som kyst for du e søt som blåbærsaft.
Vi veit ikkje enda om vi to blir to so dei smila vi sende e flyktige skjelv.
Vi har traska i verda med kverdagsgrå sko no blinka du mot meg med hår som ei elv. Sykkeltur i tankefrie svev bakkane mot oss e slett ikkje strev og hjertet e ankra med ballonga og lyst og smilet ditt snor seg som fjord og som kyst for du e søt som blåbærsaft.
Men vi veit begge to det blir måndag igjen at veiane bak oss snart tvinga oss heim.
Eg håpa på timeout og gjer deg ein klem då dekket ditt går i ein ondhjerta stein så synd.
Sykkeltur i tankefrie kniv.
Blås på meg pust på meg og fyll meg med liv.
Hjertet e ankra med ballonger og lyst og smilet ditt snor seg som fjord og som kyst for du e søt som blåbærsaft
Sykkeltur