Vårherres klinkekule Songtext
von Wencke Myhre

Jeg drømte at vår Herre var en pode
Med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode
I muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer
Og solen tente lyn i farget glass
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
For i vår Herres lommer er det plass
Og klodene fikk danse sveve trille
Til glede for hans hjerte og hans syn
Så ble han distrahert og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn
Åh for en dag å fange sommerfugler
Det vakreste av alt han hadde skapt
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt


Omsider kom han trett som alle poder
Når det er kveld og leken har vært sen
Han lå på kne og samlet sine kloder
Da så han at han hadde mistet en
Den lille blå Den minste av dem alle
Han lette under gress og sten og hekk
Og den som var så blank i solefallet
Men mørket kom og kulen den var vekk
Det var vår egen Jord som var blitt borte
Og marken lå der nattekald og våt
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte
Men jeg kan ikke minnes om han gråt
Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller
Uten den vi får drømme at Han leter mer i morgen
Og håpe at Han finner oss igjen