Dialog med Efraim Songtext
von SKRUK

Mange netter brant sulten som en glo
Kjenn hva kroppen krever!

Magen min er full når jeg går til ro
Se så godt jeg lever!

For å være verdig nådens skatt
Sa jeg nei til all slags mat

Synd er blant de ord vi har forlatt
På mitt bord står fulle fat

Slik det ventes av en som faster
Jeg sorterer jo alt jeg kaster

Gud har reist meg opp av den tørre jord
Derfor må jeg drikke

Regnet er min far, jorda er min mor
Veksten svikter ikke

Men jeg holdt meg tørr så jeg kan bli
Ren av dugg fra Paradis

Skjenk meg vin! Så skjønt å være fri!
Lever godt på alt som gis


Herrens vilje skal bli mitt alter
Av verdier mitt folk forvalter

Som et lite lam tumler jeg omkring
Ofrer meg for andre

Speider spent, jeg runder snart en sving
Åpen vil jeg vandre

Denne ild som brenner i min kropp
Slukker Herren Jesu blod

Lystens ild som aldri brenner opp
Er min hemmelige tro

Slik at jeg aldri blir dens bytte
Blander lidenskap, kos og nytte

Fra min barndoms tid til min siste dag
Bar jeg åket, Herre

Søker rast og ro midt i tidens jag
Stress gjør allting verre

Alle dager var min glede stor
Ved å være lys og salt

Lev i nuet er mitt løsenord
Er meg selv i ett og alt


Uten avbrudd helt til det siste
All min tid til jeg bor i kiste